En egen stemme
Runa kysset ham utenfor døren hennes etter deres tredje date. Hun tok tak foran på jakken hans og fortalte at hun hadde blitt lei av å vente på at han skulle slutte å se høflig takknemlig ut. Mats lo mot munnen hennes. I flere måneder hadde han forvekslet selvtilliten hennes med manglende interesse. Hun hadde ventet på å se om han kunne velge noe uten å spørre det for å redde stoltheten hans. Da hun inviterte ham inn, fulgte han etter uten å holde en tale om hvor annerledes dette føltes.
De ble eksklusive i 2018. Runa beholdt arbeidet, vanene og hjemmet hun likte. Mats ønsket noen ganger å gjøre en storslått gest som skulle bevise at hun var viktig. Hun foretrakk at han kom med tingen hun faktisk hadde bedt ham kjøpe. Aldersforskjellen betydde mindre offentlig enn i rolige samtaler om hva hver enkelt ønsket videre. Hun ønsket ikke å starte et forhold ved å gå med på å bo på alle steder hans virksomhet kunne føre. Han sa at han forsto, og brukte så året på å lære hvilken forståelse som kreves.
Selskapet begynte å selge spesifikk bruk av opptakene sine i stedet for å overgi hele biblioteket. En fastlandsprodusent brukte én original atmosfærepakke; en liten utstilling lisensiert en annen; et uavhengig spillstudio bestilte nytt verk sammen med eksisterende lyder. Liv gjorde produktene enkle å bruke. Kari fant bilder og beskrivelser som stemte med det kjøperne hørte. Mats spilte inn, fremførte, redigerte og solgte. Da inntektene nådde 2,4 millioner kroner i 2018, med 600.000 kroner i overskudd, fant han tallet mindre berusende enn å motta en repetisjonsordre uten å måtte prøve hele personligheten sin på nytt.
På et privat utstillingsvindu på fastlandet avviste Viktor katalogen deres som bakgrunnsmateriale. Han ba Mats minne ham om tittelen. Kari svarte før Mats fikk det til å høres beskjedent ut. Liv viste eksemplene med betalt bruk. En utstillingsprodusent krysset rommet for å takke Liv for en pakke som kom i tide. Viktor strakk seg etter en brosjyre han tidligere hadde lagt med forsiden ned. Kari snudde den smilende mot ham. "Det er tittelen," sa hun. "Du trenger det på forslaget." Viktor byttet tema. Mats innså at han hadde ventet på denne mannens godkjenning lenge etter å ha bestemt seg for ikke å ta pengene hans. Han sluttet å prøve å omdirigere samtalen mot det.
Den viktige tilnærmingen kom senere, fra en liten investor som ønsket en eierandel i en voksende virksomhet i stedet for et billig krav over enhver kreativ beslutning. Gründerne brukte måneder på å diskutere hva de ønsket fra selskapet. Liv ønsket at arbeidet hennes skulle fortsette å reise under en tydelig produktidentitet. Kari ønsket ressurser til flere originalproduksjoner. Mats ønsket nok økonomisk frihet til å slutte å forveksle et stort øyeblikkelig gebyr med sikkerhet. Liv tok med en figur under som hun ikke ville selge; Kari strøk over en utvidelsesplan de ikke kunne oppnå uten å ansette. Mats brukte mesteparten av møtet på å ta notater.
Tilbudet i 2019 var på 4 millioner kroner for førti prosentpoeng, kjøpt fra Mats egne sytti. Han ville beholde tretti prosent; investoren ville holde førti, med Livs tjue og Karis ti uendret. Mats stirret på mengden, deretter på det lille første verkstedbildet som fortsatt var festet ved siden av skrivebordet hans. Seks voksne, en bråkete stol og en kakeflekk på én side. I sitt første liv hadde han holdt seg nyttig for noen andre til han følte seg for gammel til å begynne. Nå kunne han gjøre en del av sitt eget arbeid om til et hjem.
Runa lyttet til nyhetene og spurte hvor han ville at hjemmet skulle være. Mats foreslo en base i Tromsø for å gjøre fastlandsarbeidet lettere mens han fortsatte å tilbringe mye tid på Svalbard. Han la nesten til at hun rett og slett kunne bli med ham. Denne gangen stoppet han opp og spurte hva hun ville. Hun likte sitt nåværende arbeid og ville ikke forlate det for å dekorere den nye leiligheten hans. Hun kunne besøke, han kunne komme tilbake, og enten kunne si om avstanden sluttet å fungere. Mats følte frykt i stedet for en perfekt avslutning. Så kjente han igjen ærligheten i det.
Før han dro for å ordne kjøpet, kom Ellen tilbake på et nytt kort oppdrag. Hun spurte om den gamle helgeinvitasjonen var blitt mer praktisk nå han hadde råd til bedre vin. Han smilte og fortalte henne om Runa. Ellen skålte for svaret over middag med venner, og snudde seg så for å diskutere sin neste reise. Tone hadde begynt å se noen andre; Ida sendte en munter konkurransemelding om et nytt prosjekt. Mats nøt selskapet uten å prøve å bevare seg selv som et mulig neste kapittel i hvert liv.