En annen type støy
Som førtito hadde Mats lært seg å kjenne igjen et rom som ikke trengte ham. Produksjonsmøtet i 2026 hadde utmerkede foredragsholdere, dyr kaffe og en skjerm som viste arbeidet han hadde vært med på å lage. Noen ba ham skru ned lyden mens de viktige personene snakket. Det gjorde han, og så sto han ved siden av utstyret til de glemte ham. På telefonen hans viste et gammelt fotografi hans trettito år gamle jeg utenfor et leid rom i Longyearbyen, flirende som om kald luft alene kunne gjøre livet interessant.
Han våknet inne i det rommet. Februar 2016 lå på telefonen, en lampe summet ved siden av sengen og lukten av gårsdagens kaffe gjorde miraklet merkelig ubehagelig. Han husket neste lyd før det skjedde: naboen hans banket to ganger, for så å slippe en skje utenfor. Mats åpnet døren i tide til å fange den. Naboen anklaget ham for å ha lurt. Mats lo så mye at han måtte sette seg ned. Knærne hans var unge, sparepengene var små og fremtiden var igjen blitt noe han kunne nå.
Han hadde 40.000 kroner, en bærbar PC og vanene til en tekniker som kunne få en annens prosjekt til å fungere. Han husket den lokale økonomien i endring, usikkerheten rundt kull og 2017-vedtaket om Svea og Lunckefjell. Turisme, forskning og andre aktiviteter vokste allerede. Han ville slutte å vente på at en arbeidsgiver skulle gi ham en permanent identitet. Han brukte 10.000 kroner på grunnleggende opptaksutstyr og beholdt resten for å begynne i det små. Hans første produkt var en workshop som lærte seks voksne å høre hva en mikrofon faktisk fanget.
På Minas kafé oppdaget deltakerne at stoler var mer støyende enn de forventet og deres egen pust mindre flatterende. Mina på tretti reddet Mats den siste kakeskiven etterpå og spurte om han kunne bli med henne på en frokost uten kunder. Han svarte nesten med arbeidsplanen sin. Hun tok på ermet hans og sa at hun mente en date. De prøvde det, nøt maten og ble enige om at deres enkleste forbindelse var vennskap. Seks plasser til 2.000 kroner hadde innbrakt 12.000 kroner; etter alle øktkostnader gjensto 5000 kr. Arbeidskassen hans var 35.000 kroner.
Liv deltok på neste workshop for å se om han visste nok til å irritere seg. Da hun var trettien, redigerte hun lyd godt og mislikte menn som forklarte hennes egne verktøy for henne. Hun stjal hodetelefonene hans, fikset et stygt kutt i en prøve og ba ham ta henne med på en skikkelig middag hvis han ville ha resten rettet. Ved middagen ble tiltrekningen deres tydeligere, sammen med hvor annerledes de ønsket å tilbringe vanlige dager. De valgte en annen redigeringsøkt i stedet for en annen dato. Mats betalte henne skikkelig for arbeidet.
Siri, en besøkende geolog på tjueni, ble med på en liten privat dansekveld der han passet på lyd. Hun dro ham vekk fra kontrollene og sa at musikken ville overleve to minutter uten ham. Senere inviterte hun ham til en privat kveld med en direktehet som gjorde ham varme i ørene. Deres korte frieri passet hennes midlertidige opphold. Da innlegget hennes tok slutt, hjalp Mats med å bære en bag og fant ikke opp et løfte om å få avskjeden til å se mindre trist ut. Hun kysset ham farvel som mannen hun faktisk hadde kjent.
Eva møtte ham på en kveldsmat med venner. Ved trettifem tiden var sykepleieren vant til å merke når noen ikke hadde spist. Hun la mat på tallerkenen hans, tok hånden hans under bordet og spurte om han kunne velge en annen kveld med henne i stedet for bare å akseptere den invitasjonen som kom. Han likte spørsmålet nok til å svare ærlig på det. De gikk ut en gang, og så fant de at samtalene deres ble et behagelig vennskap. Eva ertet ham med å være tilgjengelig for alle mikrofoner og usikker rundt faktiske mennesker.
Runa så ham først bryte med en frossen utstyrskasselås utenfor et verksted. Hun var trettini, mekaniker, og så lenge nok til å fastslå at han var i ferd med å ødelegge noe dyrt. Så tok hun saken, frigjorde den og ga den tilbake. Mats takket henne med et smil han visste vanligvis fungerte. Runa så på den åpne saken. "Prøv mindre å smile og mer å holde det tørt," sa hun. Han så henne gå bort med en overraskende følelse. I et rom fullt av mennesker som var klare til å beundre ham, hadde hun vært interessert i selve problemet.